I går gikk jeg en tur innover veien mot Bjelland.
Litt trist i høstværet, men bevares det er da straks november. Ikke spør meg hvor tiden er blitt av. Jeg har tatt av armbåndsuret og andre er mye bedre på å holde orden på slike ting enn meg.
Suset fra hovedveien er øredøvende og på denne lille veien her er det mer trafikk på denne halvtimen enn på en hel dag i La Pène.
Men se der! Mor og sønn står å ser på meg. De lurer sikkert på hvem det er som kommer der og om det er noe godt å få. Jeg har jo bare kameraet jeg da. Jeg har lånt et Kodak Easyshare. Det er et lett og godt kamera. Når mor stiller med så fint kamera gidder ikke jeg å dra på mitt Canon 400D. Det veier også litt mer.
Se den fine gutten, med småkrøllete man. Ikke vet jeg, men jeg antar at det blir et nytt traveress.
og her kommer mamma bort, hun er ivrig etter å hilse på gjesten hun også.
Jeg hilser pent med å puste inn i neseboret hennes også. Hun blåser igjen. Jeg er godtatt.
Når mamma kommer er det best å holde seg litt i bakgrunnen, hun er snar til å dressere gutten sin. Hun vil ha hele oppmerksomheten tenker jeg. Hun heter "Fjellkosa". Hun er fin.
Hei påsan, måtte du trekke deg vekk? Men så fikk jeg et fint portrettbilde i steden.
Ja, skal du gå igjen alt da? Vi har jo god tid til å prate vi?
Ha det da, vi kan stå igjen her vi. Bare besøk oss igjen.
Jeg tar meg nok en tur til før jeg reiser.
No comments:
Post a Comment